Arbeidet med gevinster gir økt bevissthet

Hvilke konkrete effekter vil arbeidet mot én regional pasientjournal ha for pasienter og ansatte på kort og lang sikt? Denne våren og høsten har det blitt jobbet intensivt ved flere av helseforetakene i Helse Sør-Øst, med å identifisere, måle og følge opp gevinstene ved å innføre regional standard av EPJ. Også negative effekter skal fram i lyset.

​– Det har vært viktig å identifisere de positive gevinstene for pasienter og ansatte, men også å få fram noen av de negative effektene innføringen av regional standard kan ha på de ulike faggruppene som jobber ved sykehuset, for forvaltning og for ledere. De identifiserte gevinstene har vi brukt aktivt i kommunikasjonen og i opplæringen av sluttbrukere ved sykehuset, sier prosjektleder Linda Midtbøen ved Sykehuset Telemark og Betanien Hospital.

12. november innføres regional standard på begge sykehusene.

 Linda Midtbøen, prosjektleder ved Sykehuset Telemark og Betanien Hospital, sier sykehuset har brukt resultatene av gevinstarbeidet aktivt i kommunikasjonen og i opplæringen av sluttbrukere ved sykehuset.

 

Gevinstkart

For at foretakene skal ha samme utgangspunkt når gevinster blir definert og målt, brukes metodikken i Helse-Sør-Øst. Gevinstkoordinator Guri Arnekleiv Mjåland forteller at de i Regional EPJ har jobbet med gevinster i tett samarbeid med helseforetakene. Det har vært gjennomført workshops ved Sunnaas sykehus, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Telemark/Betanien Hospital og i Vestre Viken.  

– Vi har gjennom workshops ute på foretakene identifisert, beskrevet og definert gevinster. Deretter er disse kvalitetssikret, prioritert og vi har pekt på indikatorer for måling av disse, sier Mjåland.  

Arbeidet har resultert i gevinstkart per foretak og en felles gevinstrealiseringsplan, da mange av gevinstene som ble identifisert er like, uavhengig av foretak. Arbeidet som er gjort konkretiserer effektene og legger til rette for at foretakene kan oppnå både de kvantitative og kvalitative gevinstene som er identifisert.

– Gevinstarbeidet bidrar til økt bevissthet knyttet til å realisere prosjektets mål på kort og lang sikt. I tillegg er arbeidet med gevinster en viktig bevisstgjøring i forhold til hva vi kommuniserer i eget helseforetak, sier Linda Midtbøen ved Sykehuset Telemark.

 

Nullpunktmålinger

En viktig del av gevinstarbeidet er å måle og følge opp gevinstene. For å gjøre dette har prosjektet utført såkalte nullpunktmålinger, i første omgang på Sykehuset i Vestfold. Nullpunktmålingene er gjort før produksjonssetting og skal gi et bilde av hvordan situasjonen er i dag. Disse viser indikatorer som hvor lang tid det tar å gjøre gitte oppgaver i dag og hvor mange brukere dette gjelder.

– Nullpunktmålinger er grunnlaget man sammenligner senere målinger med for å se om utviklingen er slik man ønsker, forteller Mjåland.


Gevinstkoordinator Guri Arnekleiv Mjåland forteller at de i Regional EPJ har jobbet med gevinster i tett samarbeid med helseforetakene.

 

Hovedgevinstene

Gjennom arbeidet med gevinster vurderes både positive og negative konsekvenser av standardiseringen. Prosjektet har sammen med helseforetakene jobbet seg frem til gevinster for pasienter, helsepersonell, ledelse og for forvaltning/IKT.

Det finnes både små og store gevinster ved standardiseringen, men Mjåland påpeker at det er viktig å fokusere på det overordnede målet, nemlig målet om «én innbygger – én journal».

– Det vi gjør må bevege seg i denne retningen. Derfor er en av de store gevinstene ved standardisering å muliggjøre konsolidering. Konsolidering fører blant annet til at klinikerne kan se pasientinformasjon på tvers av helseforetakene i Helse Sør-Øst, og det er her vi vil se de virkelig store gevinstene ved regional EPJ, poengterer Mjåland.

 Fra gevinstworkshop på Sunnaas sykehus.

 

Standardisering gir også gevinster

Men selve standardiseringen fører også til gevinster. Bl.a. vil DIPS få et likere oppsett på tvers av foretakene i Helse Sør-Øst, noe som vil gjøre det enklere å samhandle og for helsepersonell å flytte seg mellom foretak, samtidig som det vil forenkle opplæringen.

 

Det er også knyttet store gevinster til automatisk tilgangsstyring i form av økt pasientsikkerhet.  En revisjon av alle regionssykehusene i Norge i 2014 viste at ansatte i helseforetakene har tilgang til helseopplysninger utover tjenstlige behov og at helseforetakene har mangelfull kontroll og oppfølging av ansattes tilganger. Ved innføring av automatisk tilgangsstyring får man lukket dette avviket påpekt av Riksrevisjonen. Helsepersonell får nå tilganger etter tjenstlig behov og kun de som skal ha tilgang får det. Automatiseringen vil også føre til at helsepersonell får nødvendige tilganger raskere og dermed kan komme raskere i arbeid ved nytt arbeidssted. Tilganger blir også automatisk avsluttet når en person slutter eller endrer stilling, og oppgavene overføres. Dermed unngår man at oppgaver blir glemt.

Innføring av automatisk tilgangsstyring og et likere oppsett av DIPS på tvers av helseforetak gir også fordeler for forvaltningen hos Sykehuspartner.

 

Gevinster og endringsarbeid

Gevinster henger også sammen med endring. Endringer i arbeidsprosesser legger til rette for å ta ut gevinster, og disse fremkommer når brukerne begynner å jobbe på en ny måte. Derfor har gevinstarbeidet i Regional EPJ også handlet om å synliggjøre endringene, slik at foretakene kan få mest mulig ut av disse.

– Anledningen byr seg nå som det skjer endringer i foretaket ved standardiseringen. Dersom helseforetakene benytter seg av denne anledningen til å se på og vurdere forandringer i arbeidsprosesser kan dette bidra til enda flere gevinster, forteller Mjåland.

– Prosjektet gir en ekstra gevinst ved at vi får optimalisert enkelte prosesser, samt utført kvalitetsforbedringer, sier Linda Midtbøen.

Les også:

Diskuterte fordeler og ulemper ved standardiseringen

Publisert 28.10.2016 15:00 | Endret 15.03.2017 10:41

 Handler om

 Relaterte enheter