Begynner planleggingen av ny og utvidet kjernejournal

Lege Jacob Holter Grundt leder prosjektet regional elektronisk pasientjournal​.

Dagens kjernejournal er en nasjonal løsning for digital deling av viktig pasientinformasjon, og skal nå få utvidet funksjonalitet. Innsyn i dokumenter fra flere kilder vil forenkle informasjonsdeling i helsetjenesten og gi bedre beslutningsgrunnlag i behandling. Nå starter planlegging av hvordan Helse Sør-Øst skal gjennomføre sin del av prosjektet for dokumentinnsyn.

I dag finnes det ingen nasjonal løsning for innsyn i journal på tvers av behandlingssteder, hverken mellom primær- og spesialisthelsetjenester, eller mellom de ulike helseregionene. Det betyr at helsepersonell i mange situasjoner mangler nødvendig helseinformasjon om pasientene, og må innhente det manuelt.

– Dokumentinnsyn via kjernejournal vil forenkle deling av sentral pasientinformasjon både mellom omsorgsnivåer og ulike deler av landet. Det vil i mange pasientforløp gi behandlere bedre grunnlag for beslutninger om diagnostikk og behandling, og bedre pasientsikkerhet, sier Jacob Holter Grundt som er lege og som leder prosjektet regional elektronisk pasientjournal.

Prosjektet er et viktig steg mot «Én innbygger – én journal», en overordnet nasjonal målsetting som skal gi bedre pasientsikkerhet og kvalitet i helsehjelp i Norge. Direktoratet for e-helse startet prosjektet i 2018, og Helse Sør-Øst deltar i det praktiske arbeidet med å utvikle, prøve ut og etablere løsningen.

– Vi i prosjektet er glade for beslutningen i Helse Sør-Øst RHF om å starte planfase for dokumentinnsyn i kjernejournal, inkludert videre samarbeidsaktiviteter med Direktoratet for e-helse, øvrige helseregioner, Legeforeningen og Kommunenes Sentralforbund, sier Holter Grundt. Aktivitetene gjennomføres som en del av arbeidet med regional EPJ.

Kartlegger innhold og styrker sikkerhet

Alle regionale helseforetak er med i det nasjonale prosjektet, men det er Helse Sør-Øst og utvalgte sykehus som vil delta i prosjektets første utprøvingsfase.

I planleggingsfasen skal man blant annet kartlegge dagens journalstrukturer og innholdstyper, og spesifisere utviklingsbehov for DIPS som er leverandøren. Disse behovene kommer i tillegg til de leveranser som er avtalt i prosjektet regional EPJ journalinnsyn. Det vil også gjøres nødvendige avklaringer og utviklingsarbeid knyttet til sikkerhetsmekanismer og tilgangsstyring. Løsningen skal ta i bruk mekanismer som gjør det mulig å kontrollere og logge informasjon om hvem som har vært inne i journalen. Det er et mål å logge både i oppsøkende og avgivende virksomhet, da helsepersonell fra andre virksomheter skal kunne gjøre innsyn i journaldokumenter på tvers av behandlingssteder, og nivåer. Den nye løsningen skal på sikt gjøre det mulig for helsepersonell fra hele Norge å lese journalene hos helsevirksomheter i hele Norge.

– Vi gjør et nybrottsarbeid når det gjelder sikkerhetsmodell og teknisk funksjonalitet. I denne fasen forventer vi også å møte på utfordringer knyttet til innhold og innholdsstrukturer, ettersom det finnes ulike systemer i de ulike regionene. Vi ser blant annet at det kan være behov for å harmonisere kodeverk for journalstruktur, sier Holter Grundt.
 
Dokumentinnsyn via kjernejournal vil gi behandler direkte elektronisk tilgang til opplysninger, noe som vil være tidsbesparende og redusere faren for at opplysninger kommer på avveie. Når behandler står uten informasjon eller mangler visse opplysninger om pasienten i dag, må det innhentes informasjon via telefon eller fax, eller opplysninger må sendes med tradisjonell post. I slike situasjoner er det alltid en viss risiko for at tredjepart får innsyn i taushetsbelagt informasjon. Med digital og personlig tilgang kommer informasjonen direkte frem til mottaker, og ny sikkerhetsfunksjonalitet vil sikre at man registrerer hvem som har sett dokumenter og i hvilken sammenheng man har bedt om innsyn. 

Mer viktig innhold i kjernejournal

Med ny funksjonalitet vil kjernejournal vokse til en mer innholdsrik informasjonskilde med større relevans for brukere i pasientbehandling. 

– Det mest grunnleggende er at man vil få raskere tilgang til mer informasjon som kan være relevant for helsehjelp til pasienten. Man vil finne både gammelt og nytt fra ulike kilder, og det vil bli en annen helhet enn før. Samlet vil aktuelt helsepersonell få bedre beslutningsgrunnlag slik at de kan gjøre bedre valg i behandling, forklarer Holter Grundt.

Da vedtaket om kjernejournal ble fattet, startet prosjektgruppen en omfattende planlegging som pågår frem til sommeren. I løpet av denne tiden skal man også beslutte hvilket av sykehusene i Helse Sør-Øst som skal bidra i første fase av utprøving i prosjektet.  Når funksjonalitet for brukere og tekniske prosesser, inkludert sikkerhetsmekanismer, er testet og evaluert vil løsningen kunne videreutvikles og tas i bruk i flere foretak i regionen og landet. 

Publisert 09.04.2019 18:00 | Endret 11.04.2019 14:37

 Handler om

 Relaterte enheter