E-helsekonferansen 2017:

Erfaringer med én pasientjournal i Danmark

​Foto: Rigshospitalet Danmark

​Under tittelen «En felles journal, drøm eller mareritt» fikk tilhørere på konferansen e-helse 2017 ta del i danskenes erfaringer med en samlet journalløsning. – Ikke gap over for mye på en gang og få med dyktige klinikere fra sykehusene inn i prosjektet, var budskapet fra legene Jesper Erdal og Mette Lindelof fra Herlev og Gentofte Hospital.

​I Danmark står Region Hovedstaden og Region Sjælland midt i implementeringen av et felles journalsystem, Sundhedsplatformen. Systemet omfatter 44.000 brukere og 53 000 ansatte fordelt på 17 sykehus i regionen København og på Sjælland. Til sammen har regionen 2,5 millioner innbyggere.  Den felles pasientjournalen erstatter over 30 it-systemer og er basert på løsningen Epic.

 

Komplekst og tidkrevende

Tilhørere på e-helsekonferansen fikk høre om erfaringene fra Herlev og Gentofte Hospital som var det første sykehuset som gikk over på den nye plattformen i mai 2016. Nå rulles systemet ut i hele København og Sjælland. De la ikke skjul på at det har vært utfordringer underveis.

– Så langt har den nye felles løsningen gitt oss et bedre overblikk over pasientforløp og undersøkelser på tvers av avdelinger, sykehus og regioner. Systemet har også forenklet dokumentasjonsarbeidet for sykepleiere. Men integrasjonene mellom systemene har vært vanskelig å få til, og det har tatt tid å implementere løsningen og hente ut gevinstene, sa Erdal og Lindelof.

 

Ny funksjonalitet og pakkeforløp

Flere av RKLs medarbeidere var godt representert på talelisten under konferansen. Under tittelen "Gir ny funksjonalitet i EPJ forbedret brukeropplevelse?» presenterte Morten Aas og Ingrid Heitmann erfaringer fra innføringen en ny funksjonalitet for registrering av pakkeforløp. Den nye funksjonaliteten ble tatt i bruk av forløpskoordinatorer ved Oslo universitetsssykehus  i 2016 etter at sykehuset innførte ny versjon av elektronisk pasientjournal.

– Hovedkonklusjonen er at sluttbrukers involvering i utviklingen av systemet har gitt et verktøy som er enklere å bruke i det daglige med færre klikk. Ny funksjonalitet fremmer nye ideer om bruksområde, og dagens løsning hjelper sluttbrukere på områder de ikke så de hadde behov for tidligere, sa Morten Aas i sitt innlegg.

 

Kurveløsning i Nord, Vest og Sør-Øst

Kurveløsninger var et av spesialtemaene på konferansen. Prosjektdeltakere fra både Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst fortalte om erfaringer med innføring av en kurveløsning fra deres helseregion. Fra Helse Sør-Øst og program for Regional klinisk løsning, var det prosjektleder for Regional Kurve og medikasjon, Harald Noddeland, som presenterte prosjektets erfaringer så langt, samt gevinstmulighetene og planene for resten av sykehusene i Helse Sør-Øst.

– En gjennomgående elektronisk kurve og medikasjonsløsning for alle sykehusene i Helse Sør-Øst vil blant annet gjøre det mulig å følge kliniske resultater og faktisk ressursbruk for enkeltpasienter og grupper av pasienter på tvers av sykehusene. Løsningen vil også lette samarbeidet og redusere behovet for flytting av pasienter mellom sykehus, sa Noddeland.

Løsningen er tatt i bruk på Sykehuset Østfold, og prosjektet jobber med innføring både på Oslo universitetssykehus (OUS) og Akershus universitetssykehus. Det er sendt ut konkurransegrunnlag for en regional anskaffelse, og etter planen begynner arbeidet på de øvrige helseforetakene i 2018.

 

Regional klinisk løsning i Helse Sør-Øst

 

Assisterende programleder i program for Regional klinisk løsning, Hilde Myhren, ga tilhørerne et innblikk i det pågående arbeidet i programmet, med fokus på regional standardisering av systemer og arbeidsprosesser.

– I program for Regional klinisk løsning jobber vi mot «én innbygger, én journal», med mål om å bedre pasientsikkerheten og kvaliteten i pasientbehandlingen, fortalte Myhren (bildet).

Arbeidet med standardisering ble eksemplifisert med innføringen av DIPS ved OUS i 2014, der Myhren selv var delprosjektleder. Hun trakk frem fem suksessfaktorer for at innføringen ved OUS ble vellykket.

– En av de viktigste faktorene var forankring i toppledelsen og tydelige styringslinjer. Vi benyttet også et velprøvd metodeverk for prosjektstyring, men med en pragmatisk tilnærming. En annen viktig faktor var at vi frikjøpte ansatte til prosjektorganisasjonen, samt at vi la opp til bred involvering ved kartlegging av arbeidsprosesser. Ikke minst brukte vi et tydelig og enkelt budskap i kommunikasjonen med sluttbrukere og hadde gode prosesser for diskusjon-vurdering-beslutning og forankring, sa Myhren i sitt innlegg.

– Vi bruker nå disse faktorene bevisst i programmets arbeid med å standardisere, konsolidere og modernisere kliniske løsninger i Helse Sør-Øst, sa Myhren.

Les mer og last ned presentasjoner, https://event.dnd.no/ehelse/program-2017/

Publisert 23.05.2017 10:00 | Endret 29.05.2017 11:21

 Handler om

 Relaterte enheter