Hun skal lede arbeidet med regional laboratoriedataløsning

​Overlege og professor Inger Nina Farstad .

​– Digitalisering er ikke noe mystisk. Det skaper en åpenhet som vil øke mulighetene for undervisning og annen kunnskapsdeling, noe som igjen vil øke kunnskapsnivået. Spesielt fra et pasientperspektiv er det flott, sier overlege og professor Inger Nina Farstad som overtar som prosjektleder for Regional laboratoriedataløsning ved årsskiftet.

​Inger Nina Farstad er ansatt ved Avdeling for patologi i Oslo universitetssykehus, hvor hun tidligere har vært avdelingsleder. Hun har allerede vært involvert i det nasjonale prosjektet for digital patologi i flere år.

– Jeg har ivret for en digital fremtid i 5-6 år. Det er tre grunner til at jeg synes dette er viktig. For det første har vi et fag som er lite synlig, men det betyr mye for veldig mange pasienter at det vi leverer er riktig. Forståelsen av dette vil øke når flere få innblikk i det vi gjør. Det er vanskelig å følge med på det man ser i mikroskopet hvis man ikke er vant til det. På en skjerm blir det enklere å forklare fordi mange kan se sammen og diskutere det vi ser, sier Farstad.

Transparens og lik arbeidsflyt

– Den andre grunnen er at digitalisering gir transparens. Man kan gå tilbake etterpå og se hva som er gjort. Dette skaper en åpenhet som gjør at alle kan forstå mer. Patologer kan dele mer med sine kollegaer, men også andre klinikere ønsker å se og forstå mer. Det er ofte også enklere å kommunisere via bilder enn å forklare funn skriftlig, sier hun.

Det tredje punktet er behovet for lik arbeidsflyt.
– Arbeidsflyten i avdelingene våre blir veldig endret som følge av digitaliseringen fordi bildene vi skaper bør se like ut. Det innebærer at arbeidet i laboratoriene må bli gjort på samme måte. Vi vil også kunne bruke ressursene våre på en bedre måte når historiske bilder finnes i digitale arkiv istedenfor å kreve manuelle arkiv som nå, sier hun.

Farstad har tidligere sittet i standardiseringsgruppen for Regionalt laboratoriedatasystem, hvor hun jobbet en del med leverandør og har positive erfaringer med det. Hun var også med i prosjektet som i 1998 installerte det første laboratoriedatasystemet på Rikshospitalet.

Patologiområdet trenger et løft

– Et laboratoriedatasystem som gir mulighet til å styre prøver internt i laboratoriet, gir sporbarhet og kan integreres med digitale bilder er en forutsetning for å oppnå de fordeler digitalisering byr på. Systemet LVMS har disse egenskapene, sier hun.

– I tillegg er en regional laboratoriedataløsning for patologi svært viktig for å lette samhandling mellom avdelingene i Helse Sør-Øst. En stor andel prøver sendes mellom sykehusene, og særlig fra andre patologiavdelinger til Oslo universitetssykehus. Derfor er implementering av nytt laboratoriedatadatasystem svært viktig, for å møte kravene moderne medisinsk behandling stiller til patologidiagnostikk, sier Farstad.

Hun overtar som prosjektleder 1. januar 2019, men begynner i prosjektet i slutten av oktober. I tillegg fortsetter hun i det nasjonale prosjektet.
– Vi har et unikt vindu nå for å koordinere viktige prosjekter som skal bedre situasjonen på patologiavdelingene. Mer moderne laboratoriedatasystem sammen med regional og nasjonal samordning av digitale prosjekter er min motivasjon, sier Farstad.

– Pasientsikkerheten bedres ved å investere i disse prosjektene som vil gi patologiområdet det løftet i infrastruktur vi nå trenger, sier Inger Nina Farstad.

Les mer om prosjektet Regional Laboratoreidataløsning her.

Publisert 11.10.2018 14:00 | Endret 11.10.2018 14:23

 Handler om

 Relaterte enheter