Varierende bruk av kjernejournal

​Det er nå noen måneder siden alle innbyggerne i landet fikk sin egen kjernejournal.  Ferske tall viser at helsepersonells bruk av løsningen, i form av antall oppslag og registrering av kritisk informasjon, er på vei opp. Likevel er det et stykke igjen før kjernejournal når sitt fulle potensial.

Løsningen som bl.a. skal sikre tryggere pasientbehandling, er implementert på alle helseforetakene i Helse Sør-Øst, samt Martina Hansens Hospital, Revmatismesykehuset og Betanien Hospital.

Det regionale prosjektet har pågått siden 2015 og ferdigstilles denne sommeren. I siste del av prosjektet fokuserer prosjektdeltakerne på analyser og refleksjoner rundt bruken av kjernejournal og registrering av kritisk informasjon i helseforetakene.
– Nivået på bruken av kjernejournal varierer betydelig mellom foretakene. Noen bruker kjernejournal flittig, mens andre bruker den i svært liten grad. Enkelte foretak gjør mange oppslag, men registrerer knapt kritisk informasjon, forteller prosjektleder Erling Wold.

 

Grafen viser prosentandel leger på foretakene som har gjort oppslag de siste 30 dagene. Dersom alle med tilgang til kjernejournal hadde gjort oppslag, ville resultatet vært 100 %.

 

Ikke en del av rutinen

Brukstall viser at det er Akershus universitetssykehus som er best i klassen på oppslag. Til gjengjeld registrerer de i liten grad kritisk informasjon. Sørlandet sykehus er de som har registrert mest kritisk informasjon i regionen, og ligger på andre plass i landet. Men selv om noen foretak utmerker seg, er bruken likevel ikke på et nivå som tilsier at det å gjøre oppslag er en rutinemessig del av pasientbehandlingen.
– Et uttrekk fra DIPS ved ett av helseforetakene i Helse Sør-Øst, som viser diagnosekoder og prosedyrekoder som skal inn i kjernejournal, sammenlignet med tilsvarende tall i kjernejournal, viser at minst 97 % av den kritiske informasjonen som er registrert i lokal EPJ ikke blir overført til pasientens kjernejournal. Med dette er vi et stykke unna å utnytte potensialet som ligger i en kjernejournal, da kritisk informasjon er så lite tilgjengelig utenfor eget foretak. Det er nødvendig med en nasjonal dugnad for å få opp brukstall og registrering, oppfordrer Lars-Petter Granan, konstituert overlege ved Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus og medisinsk fagansvarlig i det regionale prosjektet.

 

 

Lars-Petter Granan (bildet) er medisinsk fagansvarlig i det regionale prosjektet.

 

Løsningen må brukes for å bli nyttig

Granan poengterer at skal man få til et felles trygt og godt arbeidsverktøy som ivaretar innbyggernes behov for helsehjelp, uavhengig av hvor i landet de er, må man bruke løsningen aktivt og registrere kritisk informasjon.
– Det er mengden av kritisk og korrekt informasjon som vil avgjøre om det er verdt å slå opp i kjernejournalen på sikt. Alle som sitter med informasjon om pasienten man har foran seg som kan påvirke medisinske beslutninger knyttet til behandling, skal registrere denne i kjernejournalen, forteller Granan. 

 

Tips til økt bruk av kjernejournal

Prosjektet peker på følgende punkter for økt bruk av kjernejournal:

  • Slå alltid opp i kjernejournal når ikonet KJ er rødt i journalsystemet. 
  • Kritisk informasjon om en pasient bør innhentes før behandling, og registreres når den er konstatert.
  • Høye oppslagstall for kjernejournal er bra, men høye tall for registrering av kritisk info er enda bedre. Med dette gjøres viktig pasientinformasjon tilgjengelig for andre behandlere, og verdien av kjernejournal øker.
  • Bruk av kjernejournal er en nasjonal dugnad der en kritisk brukermasse avgjør om den får tilstrekkelig tillit og tilsvarende nytte. Spesielt er det noen enheter som behandler pasienter hvor tilnærmet 100% av pasientene burde hatt registrert informasjon i kjernejournal. En dugnad på disse enhetene ville vært svært effektivt.
  • Tett integrasjon mellom journalsystemer og kjernejournal kommer sannsynligvis på et tidspunkt. Det vil gjøre deling av viktig pasientinformasjon enda enklere. I mellomtiden gjør vi oss selv en tjeneste ved å legge inn kritisk informasjon strukturert etter ny nasjonal standard.

Les mer om kjernejournal på Direktoratet for e-helse sin side om kjernejournal.

Publisert 29.06.2017 16:00 | Endret 11.10.2017 14:56

 Handler om

 Relaterte enheter